Om Tore T
Arbeidene mine
Varer og tjenester

Kontakt:
Tore Thomassen
Røynås
4760 Birkeland
Tlf: 37 27 55 40
Mob: 975 37 276
post@torethomassen.no

Tekster

• Vi er våren
• Denne store fine dagen
• Som en blomst
• Lengst nord i norskehavet
• Den ene foten i paradiset
• Det ene & De andre

barnas 8.mai sang:
VI ER VÅREN
Tekst: Tore Thomassen Musikk: Jon Kleveland
Bestilling fra Stiftelsen Arkivet. Framføres på fredsdagen 8.mai 2010 av barnekor, solister Elisabeth Lindland og forsvarsminister Grete Faremo.

Kan du høre livet synger
våren lever her igjen
Som om alt er fylt av solskinn
glem den kalde vinteren
Alt omkring oss vil fortelle:
lyset, livet vant igjen
Vårens sterke krefter roper:
kom, jeg er din bestevenn

Vi er våren, vi er livet
vi er morgendagens sang
Ingen skal få ta vår frihet
fange oss med løgn og tvang
Vi vil danse, vi skal feire
våren seirer gang på gang

Kan du høre mørke stemmer
som vil splitte oss og si:
Vi er mere verdt enn dere
vi er best i verden, vi
Mørke stemmer vil bestemme
herske blant oss med sitt hat
Frykt og vold er deres våpen
jorden trampes hard og flat

Vi er våren, vi er livet............

Alle mennesker på jorden
har den samme livsverdi
Litt forskjellig må vi være
i et fritt demokrati
Vi må aldri godta urett
skape freden der vi er
Og når håpet er vårt solskinn
da er våren alltid nær

Vi er våren, vi er livet..................

DENNE STORE, FINE DAGEN
Tekst/melodi: Tore Thomassen
Barnas kirkeår-sang, bestilt av Gamle Aker menighet, Oslo

det leker en tone her i rommet
en sang som har levd i mange år
den sier at hit kan alle komme
og nå er vi her i kirken vår

denne store, fine dagen
lyset skinner, Gud er nær
jord og himmel synger sammen
jeg er glad at jeg er her

det lyder en sang fra døpefonten
om vannet som skaper liv og tro
i kransen av perler lyser dåpen
og her, midt i byen vil Gud bo

denne store, fine dagen....

det hvisker en stemme fra Guds alter:
kom hit og del brød og vin med meg
så strekker vi hender til hverandre
og takker for kjærlighetens vei

denne store, fine dagen....

SOM EN BLOMST
Tekst: Tore Thomassen Melodi: Trad fra Sør-Sudan
Del av sangsyklusen «Tromme sammen» for barnekor og trommegrupper, basert på sanger fra Sør-Sudan, et samarbeidsprosjekt mellom trosopplæringsprosjekt, Hedmark og Oppland KFUK-KFUM, Hamar bispedømme, med støtte fra Norsk Kulturråd.

Som et frø - som et frø som ligger i jorden er Guds rike
Som en skatt et menneske finner, skjult for mange
En perle som stråler og skinner i evighet

Som en blomst - som blomst med alle slags farger er Guds rike
Som en skatt et menneske finner, skjult for mange
En perle som stråler og skinner i evighet

Som et tre - som et tre med røtter i jorden er Guds rike
Som en skatt et menneske finner, skjult for mange
En perle som stråler og skinner i evighet

Den nye Svalbard-salmen
LENGST NORD I NORSKEHAVET
Tekst: Tore Thomassen Melodi: Geir Knutson
Vinner av salmekonkurransen til Svabard kirkes jubileum 2008

Lengst nord i Norskehavet
blant is og snø og vind
Der er en åpen kirke
hvor folk kan søke inn
Et lys som alltid brenner
når natten faller lang
Et håp som stadig lyder
fra kirkeklokkas klang

Hav og himmel, fjell og vidde
Gud er stor i alt Han gjør
Lys og mørke, storm og stille
Gud er hos oss nå som før
I sin kirke, ved sitt ord
dekker Han sitt nådebord

Lengst nord i Norskehavet
de mange øyers land
Der gruvedrift og fangstliv
har herdet mang en mann
Naturen roper sårbar
som mennesket, på vakt
Mot alt som truer livet
i all Guds skaperprakt

Hav og himmel, fjell og vidde
Gud er stor i alt Han gjør
Lys og mørke, storm og stille
Gud er hos oss nå som før
I sin kirke, ved sitt ord
dekker Han sitt nådebord

Lenst nord i Norskehavet
er himmelen så stor
at mennesket må undres
og lete etter ord
La vind og stjerner synge
la havet stemme i
La kirken alltid juble
for Gud til evig tid

Hav og himmel, fjell og vidde
Gud er stor i alt Han gjør
Lys og mørke, storm og stille
Gud er hos oss nå som før
I sin kirke, ved sitt ord
dekker Han sitt nådebord

DEN ENE FOTEN I PARADISET

Jeg står med den ene foten i Paradiset
Selv om jeg vet noen vil kalle dette for slum
Sangen i alt har sin innerste tone fra lyset
Afrikas ansikt er solen, men solen er stum

Aidsmedisiner er dyre blant Afrikas filler
Dresser og slips skal ha mer, de har alt i fra før
Makten og æren er samlet i urene hender
Bortenfor kropper som langsomt forsvinner og dør

Ungene løper og synger og leter og finner
Ungene lovpriser livet og herjer omkring
Ungenes latter og sola som skinner og skinner
Men dagen er kort og tiden løper i ring

Skabbete hytter av bølgeblikk, plastikk, aviser
Kloakken renner i gata som stinkende sår
Fluene hersker og fråtser i levende døde
Skyggene bærer et skrik om en endeløs sorg

Sangen i alt har sin innerste tone fra lyset
Gud, du som synger i aidsmatte ansikt og blikk
Smerte og sykdom og korset, alene i døden
Forrådt med et kyss og forlatt med en billig replikk

Ungene løper og synger og leter og finner
Ungene lovpriser livet og herjer omkring
Ungenes latter og sola som skinner og skinner
Men dagen er kort og tiden løper i ring

Smilet er aldri langt borte fra Afrikas ansikt
Smilet og nærhet til kropper og sjeler og hud
Jeg står med den ene foten i Paradiset
Vissheten om at her finnes den levende Gud

16. desember 2005 Tore Thomassen

DET ENE & DE ANDRE

Du har vel uka full du også, nok å gjøre og alltid noe som ikke ble gjort, eller noe du skulle gjort bedre, brukt mer tid på, stansa opp og sett deg rundt, hvor er du egentlig på vei, hva er det som haster slik, og hvem bestemmer skjemaet, kanskje det er lovlig å ligge en stund på ryggen og bare lure litt, småtenke i sakte bevegelser over hverdagen og helligdagen og de andre navnene vi setter på livet rundt oss, men det er alltid det ene og veldig ofte det andre som skal gjøres, og når vi gjør det ene, er det vanskelig å konsentrere seg, for det andre bryter inn hele tida, og ingen har noen gang helt fri, men jeg vet om et stille sted hvor jeg kan være alene, men hver gang jeg prøver å sette meg ned er det alltid noe jeg kommer på, og når jeg kommer på noe, får jeg ikke fred før jeg har forsøkt å gjøre noe med det, det er akkurat som om jeg biter meg selv i halen hele tiden, problemet er at jeg ikke har særlig mye igjen verken av halen eller munnen etter all denne bitingen, snart er det bare øynene og ørene igjen, og kanskje jeg begynner å befinne meg i lytteposisjon, hvilket jeg kanskje har direkte godt av, og det man ikke vet, har man ikke vondt av, men livet er ikke først og fremst å ikke ha det vondt, jeg har hørt at det også går an å ha det godt, og jeg lurer på om det er det jeg skal tenke på nå, eller om det er noe annet jeg heller burde tenke på, eller noe jeg ikke har gjort, men du har vel uka full du også, og her burde jeg satt punktum, men tar det noen gang slutt?